Victoria Skjønhaug

En dag i livet

Skrevet 24. juni 2018 av Victoria Skjønhaug

«Så lå jeg der delvis på skrå i sengen. Med ene puppen ute og armen rundt gutten min. Vesle jenta på tre måneder smattet fornøyd samtidig som hun tviholdt på tommelen min. Med den ledige armen strøk jeg den to år gamle gutten min forsiktig over ryggen.»

Dagen var en kald og grå. Minnet mer om en høstdag i oktober enn en sommerdag i juni. Det hadde skjedd så mye, dagen hadde virkelig vært innholdsrik. Alt hadde skjedd på en å samme tid. Ikke bare negative ting, bare «alt». Da jeg hentet gutten i barnehagen gråt han. Ikke for at han ikke ville jeg skulle hente han, men fordi at noe plaget han. En del av meg innså at han gråt ikke da han så meg, men da han så at lillesøster var med. En del av meg så at han sårt trengte litt mamma tid. Helt aleine. Det handlet ikke om noe mer komplisert enn det. Egentlig ganske forståelig med tanke på hvordan de siste månedene hadde vært. Den andre delen i meg ble frustrert fordi at det føltes som at jeg ikke gjorde noen riktig. Uansett hva jeg gjorde ble det feil. Når vi kom hjem sutret han enda. I desperasjon prøvde jeg å kjøpe gleden hans med noe banan og en bit kake. Innerst inne forsto jeg jo at det ikke var dette han trengte. Jeg jobbet med meg selv. Satt meg ned på gulvet i en åpen stilling, rekte armene mot han å sa med en vennlig stemme «kom hit vennen». Han rygget. Protesterte. Ville ikke. Men det opplevdes ikke oppriktig. «Kom vennnen. Mamma ser at du er trist å lei deg. Kom å få en klem. Så kan vi snakke om det» Jeg så i blikket hans at jeg delvis nådde frem. Han så usikker ut. Enda en gang forsøkte jeg. «Kom vennen, mamma er her». Han så forsiktig på meg å tok noen rolige steg i min rettning før han omsider satt seg i fanget mitt. I det sekundet var jeg så uendelig glad for at jeg hadde fulgt med på kurset «de utrolige årene» som alle første gangs foreldre i kommunen fikk tilbud om. For det handlet ikke om at jeg gjorde alt feil. Det handlet ikke om at noe hadde skjedd i barnehagen. Det handlet heller ikke om at han ikke var glad i lillesøsteren sin. Det handlet om at det var vanskelig å dele mamma og pappa på fulltid. Heldigvis sov lillesøster igjennom det hele. Så akkurat denne gangen hadde jeg mestret å møte gutten min i hans verden der han trengte meg.

Ikke lenge etter kom min mann inn dørene. Offisielt sommerferie, lykkelig og allerede var hodet hans halvveis på avslutningsfesten som han skulle på i kveld. Han hadde spist gryterett på jobben, leste ikke da mitt behov for å spise et måltid sammen med et annet voksen individ. Alle som har vært borte fra jobben i lange perioder vet at det kan bli litt for mange ensomme måltider. Jeg klarte ikke å uttrykke mitt behov på en fin måte. Det hele endte så klart i en krangel på grunn av diverse misforståelser. Heldigvis klarte vi denne gangen å bli delvis enig. Vi klarte å avslutte det hele på en ordentlig måte. Jeg stresset meg på butikken for å kjøpe inn allergimedisinen til gutten, den vi hadde veltet å rant ut over hele kjøleskapet. Øl skulle jeg også handle, riktig nok ikke til meg selv. Hadde en liten halvtime på meg, men en halvtime var nok. Jeg trengte sårt bitte litt egen tid. Som alltid var der lang kø på apoteket. På toppen av det klarte jeg å gå på det apoteket der de alltid har så alt for god tid. Omsiders hadde jeg fått kjøpt med meg det jeg skulle å var på vei hjem. Der kysset jeg hadet til min mann.

Kvelds og leggetid. Som er den store drømmen med en amme baby og en to åring. De som har prøvd det selv vet at det skal ikke så mye til for at alt vipper og plutselig er man inne i sirkus uten like. Hun gråter. Gutten gråter. Jeg gråter. Til slutt ender det i pupp til minsten og iPad til gutten. Mom of the year. Igjen. Etterhvert sovner hun og han godtar å lese en bok. Synge en sang å legger seg med hodet på puten. Jeg begynte å kjenne på en følelse av mestring. Dette får jeg jo til. Teller mine rolige tall til 100. Triller på vognen med lillesøster. Ja, hun sover og han sover. Lister meg ut fra rommet. Lillesøster våkner, men er blid. Jeg får satt det som er skittent inn i maskinen. Rydder opp i lekene på stuen samtidig som jeg tar en telefon. Gutten våkner. Jeg går inn på rommet. Han roer seg ikke med det samme. Jeg forsøker å trøste han, men hører da at lillesøster også har begynt å gråte på stuen. Hva gjør jeg nå? «Vennen, bare vent litt her. Mamma kommer snart. Jeg må bare hente lillesøster hun er lei seg» Gutten godtar det jeg forteller. Blir liggende rolig. Jeg henter lillesøster legger henne til puppen mellom meg og gutten min. Han stryker henne forsiktig over håret. Jeg stryker han likens. Sånn ligger vi alle tre en stund før han kravler over både henne og meg. Han vil også ligge inntil mammaen sin. Krabber så nært ryggen min han kommer. Lillesøster smatter lykkelig videre. Så lå jeg der delvis på skrå i sengen. Med ene puppen ute og armen rundt gutten min. Vesle jenta på tre måneder smatter fornøyd samtidig som hun tviholder på tommelen min. Med den ledige armen strøk jeg den 2 år gamle gutten min forsiktig over ryggen. Skvist på knappe 20 cm med en på puppen og en i ryggen. Sliten, men så uendelig lykkelig. For enn så vondt jeg lå, og selv om tankene mine streifet innom alle de 1000 tingene jeg hadde tenkt på å få gjort denne kvelden kunne jeg ikke annet enn å smile. Barna mine hadde det godt. Begge to sov trygt og fornøyd.

Jeg ble liggende lenge, tenkte litt på sjokoladen jeg hadde kjøpt inn som jeg visste lå på kjøkkenbenken å ventet på meg. Forsøkte å flytte på meg, men innså raskt at da ville minst en av de små våkne. Det tok ikke mange minutter før jeg innså at både hobbyen, fruktsalaten jeg hadde tenkt å lage, sjokoladen jeg hadde tenkt å spise, filmen jeg tenkte å se. Dusjen jeg skulle ha tatt. Ingenting kom til å bli i kveld. Klokken var blitt 2324. Jaja, en annen dag. Jeg pusset tennene og kravlet til køys mellom mine to små. De som er det mest dyrebare jeg har. Jeg var utslitt, men uendelig lykkelig. Lykkelig over og få være kone & mamma. Lykkelig for at barna sov og at mannen koste seg. Jeg tenkte over hvor heldig jeg var. Jeg husker ikke hva det siste jeg tenkte var, men den kvelden sovnet jeg med et smil om munnen. Jeg hadde mestret det og gi begge barna mine den kjærligheten de trengte og fortjente – å det hadde jeg klart helt aleine.

Håper du har hatt en fin helg ♥

Categories: Dypdykk | Stikkord: alenemamma, gressenke | Legg igjen en kommentar

Oppskrift på Vannkefir

Skrevet 6. juni 2018 av Victoria Skjønhaug

Vannkefir er en deilig, sunn, fermentert drikk som er bra for deg! I løpet av fermentering prosessen oppstår det kullsyre, noe som gjør at drikken blir som å drikke en sunn brus.

Dette trenger du:

1l vann – 4ss rørsukker – 1 tykk skive økologisk sitron (har du ikke økologisk bør du fjerne skallet) – 1 liten neve med tørket frukt f.eks rosiner (må være sulfatfrie) – 1 til 2ss kefirkorn.

Slik gjør du:

Fyll en passende beholder med springvann som holder en temperatur på ca 35 grader. Jeg bruker å tappe mengden kaldt vann i en kjele for så å varme det lett til ønsket temperatur. Rør inn sukkeret til det oppløses. Tilsett alle ingredisensene. Dekk til beholderen å la den stå i romtemperatur i 1-2 døgn. Smak deg frem til ønsket syrlighet. Jo lengre du lar den stå jo mer syrlig blir den. Ved ent fermentering siler du blandingen. Sitronen og rosinene kaster du. Kefir kornene skylles, deretter er de klar for en ny runde. Den ferdiglagde vannkefiren oppbevares i kjøleskap.

NB! Når du fermenterer må du ta bort gummi ringen fra glassene, slik at glasset ikke er helt luft tett.

Vil du ha en annen smak på vannkefrien kan du etterfermentere den. Da tilsetter du den smaken du ønsker i form av feks bær og lar det stå natten over. Sil deretter ut bærene å ha drikken over i glass beholdere som du oppbevarer i kjøleskap. Her i hus er bringebær en favoritt♥

Hvor får du tak i vannkefirkorn? De får du fra en som brygger vannkefir. Da konrnene «formerer» seg vil man etterhvert få så mange korn at man kan gi bort til noen andre som ønsker å prøve seg på vannkefir. Hvis du ønsker å prøve kan jeg sende deg korn i posten mot at du dekker porto.

Lykke til ♥

Categories: Hverdag | Legg igjen en kommentar

GODKJENT BYGGESAK!

Skrevet 3. juni 2018 av Victoria Skjønhaug

Denne helgen har vi feiret! Å vet du hvorfor vi feirer? GODKJENT BYGGESAK! Himmel – så deilig! Det føles nesten litt uvirkelig ♥ Vi gleder oss så enormt til å bare komme i gang! Det blir så godt å se at arbeidet på tomten endelig starter på ordentlig. Det har stått mer som stille alt for lenge nå. I dag var vi på atter ett besøk på tomten. Vi drømmer oss bort i det nye huset å alle de fine minnene vi vet venter oss!

Dette blir så utrolig spennende! ♥

Categories: Husdrømmen | Legg igjen en kommentar

Prosjekt hus – hva skjer?

Skrevet 30. mai 2018 av Victoria Skjønhaug

Du har kanskje ventet på en oppdatering i forhold til husdrømmen vår? 14. mars skrev jeg et innlegg hvor jeg egentlig utrykket at byggestart var like rundt hjørnet. Meeeeen – det skulle vise seg at alle skjær i sjøen ikke var beseiret slik vi først trodde. Samme uke som vi trodde søknaden vår kom til å få det etterlengtede stempelet som «godkjekt» fikk vi en telefon fra byggmester om å komme inn for et møte. Hjelp – hva nå?

Joda, på det møte fikk vi beskjed om at det gikk rør rett igjennom tomten vår. Vann og avløpsrør (!) til en annen tomt. Kommunen mente at hvis vi skulle bygge huset der vi hadde plassert det måtte vi flytte vannrørene og det på egen regning. Det å flytte selve huset ville bli umulig – da ville vi kommet lagt innenfor fire meter grensen på den andre siden. Jeg tok kontakt med megleren som hadde solgt oss tomten og utrykte bekymring rundt dette. Ved kjøpet av tomten var vi ikke informert om disse rørene. Heldigvis var megleren meget profesjonell å fortalte meg med at dette skulle han rydde opp i. To dager seinere fikk jeg telefon fra megleren med god-nyheten. Kommunen tok på seg ansvaret og skulle flytte vannledningene, arbeidet skulle gjøres innen to måneder.

Vi pustet lettet ut. Nå måtte da denne søknaden bli godkjent. Men neida – nå fikk vi tilbakemelding på at kommunen var usikker på om takhøyden på huset vårt kunne godkjennes. Vi har som du kanskje har sett på bildene to pult tak som går i møte med hverandre. Altså et tak som per definisjon både har en gesimshøyde og en mønehøyde. For å ikke gå alt for detaljert inn på dette kan jeg kort fortalt si at kommunen var usikker på om dette var innenfor. Det sto ikke noe konkret om akkurat den typen tak vi hadde valgt i byggereguleringene for området. Saken måtte drøftes videre. Det gikk så lagt at søknaden vår ble tatt opp med fylkesmannen. Når vi endelig fikk svaret var det et nei. Søknaden kunne ikke godkjennes med den takhøyden.

Jeg hadde mest lyst til å legge meg ned på gulvet med hodet i hendene og hyle slik som to åringer gjør når de trasser – eller rive av meg noe av håret. Men prøvde å telle til ti å puste rolig. Oki, hva gjør vi nå? Vi hadde ikke noe annet valg enn å tegne om huset. Ståa er derfor nå at vi mandag denne uken fikk vi de nye tegningene av huset. Taket i øverste halv etasje er senket med en halv meter. Nå er takhøyden på høyeste punkt 8 meter – noe som en innenfor ifølge kommunen. Får vi byggesøknaden nå godkjent vil huset bli seende slik ut:

Categories: Husdrømmen | Stikkord: bygge hus, byggesak, Husdrømmen | Legg igjen en kommentar

En grønnere hverdag

Skrevet 28. mai 2018 av Victoria Skjønhaug

Lørdag var Nelia med meg på heldagskurs i Trondheim. Temaet for dagen var en grønnere hverdag med fokus på ernæring, økologisk mat, supermat og livsgnist. Kurset var så bra! Dyktige og engasjerende forelesere, masse smaksprøver, gode tilbud og viktige temaer. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk det med meg !

Foreleserne var Berit Nordstrand, Emil Mohr, Gunn-Turi Adnegard Bennerholt og Aleksander Gamme. Jeg sitter igjen med mengder av ny kunnskap og kan nesten ikke vente med å få ta det i bruk. Jeg kjøpte med meg to av bøkene til Berit Nordstrand, slik at jeg kan repetere kunnskapen innimellom. Mye av det som ble snakket om er helt nytt for meg. Selv har jeg vokst opp i et vanlig hjem med det som i dag blir sett på som et «normalt norsk kosthold». I forkant av kurset har jeg sett Bert Nordstrand sitt tv program på TV, samt deltatt på et kurs hvor jeg lærte å lage Vannkefir og Kombuhca. To spennende drikker som også Berit Nordstrand omtalte i foredraget sitt.

Forsking viser at det kostholdet vi har i de fleste norsk hjem i dag rett og slett er skadelig både for oss og miljøet. Hvis du har mulighet – anbefaler jeg på det sterkeste å få med seg foredraget «tarmens medisin» av Berit Nordstrand. Det er umulig og gjenfortelle alt hun foreleser om i er lite innlegg her på siden min. Den damen er enormt kunnskapsrik. Hvis du ikke har mulighet til å høre foredraget vil jeg anbefale deg å lese boken hennes med samme navn og se serien «bra godt» som har gått på tv2 (ligger nå på sumo). Jeg vet med sikkerhet at du ikke vil angre på å få med deg det hun har å fortelle !

Når du begynner å lære mer om temaet ønsker du bare å lære mer og mer ♥

Categories: Hverdag | Stikkord: aleksandergamme, økologsikmat, Beritnordstrand, emilmohr, grønnerehverdag, tarmensmedisin | Legg igjen en kommentar

17. mai!

Skrevet 18. mai 2018 av Victoria Skjønhaug

17. mai leverte virkelig i år! Gode venner, deilig mat og nydelig vær – kan man ønske seg mer? Både store og små storkoste seg fra morgen til kveld!

Vi gikk i barnetog sammen med barnehagen til Trym, etter barnetoget ble det 17. mai lunsj her hjemme. Til lunsj ble det servert varme rundstykker med deilig pålegg, frisk drikke og kake ala Jessica til dessert!

Trym fikk kjøre elbilen sin innover til byen for å se på borgertoget. Det var stor stas å endelig kjøre langtur med bilen. I byen fikk de to små mye oppmerksomhet der de strålte i Volvoen sin! Det ble en fin måte å gjøre dagen enda mer spesiell – det er jo tross alt bare 17. mai en gang i året ♥

Håper du hadde en like flott feiring som oss ♥

Categories: Events | Stikkord: 17mai, hipphipphurra, javielsker, nasjonaldag | Legg igjen en kommentar

«En er som ingen, to er som ti…»

Skrevet 4. mai 2018 av Victoria Skjønhaug

Har du hørt utrykket «en er som ingen, to er som to»? Det har jeg – en haug med ganger. Spesielt da jeg gikk gravid med nummer to. Men er det slik? Er to som ti? Det syns jeg virkelig ikke. Selvfølgelig er det øyeblikk der jeg skulle ønske jeg hadde et sett hender ekstra, men det er ingen tvil om at det største forandringer var å gå fra ingen barn til ett barn.

Det var da vi fikk vårt første barn at vi la om livsstilen vår. Det oppsto nye rutiner og helgene handlet ikke lengre om å sove til 12 (eller enda lengre =P) eller å drikke seg fin på vin på kveldstid. Nå er vi oppe før fuglene fiser. Dagene består av lek inne og ute, og når kvelden kommer – ja da består den av å rydde på plass leker før vi begge to stort sett ligger på sofaen å ser på søppel TV. Vet du hva som er best av alt? Vi trives virkelig godt med det. Ingen ting er finere enn å våkne opp tidlig lørdag morgen til en smør blid gutt som gleder seg over en ny dag. Den barnslige gleden er utrolig smittsom. Når kvelden kommer er vi mettet av inntrykk og da er det bare godt å runde av dagen med søppel tv eller en god film.

Men det er en ting jeg har kjent mye på. Jeg føler på en dårlig samvittighet. En dårlig samvittighet fordi at Trym ikke har «bedt» om å bli storebror. Alle snakker om hvor travelt det vil bli med to og om søskensjalusi. Kanskje dette er en del av det. Selv om jeg føler det egentlig er noe annet. Det er bare mamma hjertet mitt som får litt vondt. Trym viser ikke tegn på søskensjalusi, han er en god storebror med masser av omsorg. Men likevel ser jeg i øynene hans at han syns det er vanskelig når mamma ikke alltid kan trøste, eller mamma ikke alltid kan være med å leke samtidig som Nelia ammes. Han gjør ikke noe. Han sier ingenting, men likevel ser jeg i øynene hans at det ikke er helt greit.

Jeg elsker begge barna mine, så utrolig høyt. Det er kanskje nettopp derfor det gjør vondt når jeg ikke kan være 100% tilstedet for de begge to akkurat samtidig. Når Nelia ammes må jeg være tilstedet der for henne, da må Trym vente. Det er ikke alltid like lett for en to åring å forstå hvorfor mamma plutselig har mindre tid. Å det gjør vondt, jeg blir så redd for at Trym på noen som helst måte skal føle seg til side satt. Jeg skulle av å til ønske at jeg kunne brettet ut hjertet mitt slik at de kunne sett at jeg er akkurat like glad i de begge to, og at jeg er akkurat like glad i Trym nå som jeg var før. Kjærligheten er ikke nå delt på to, den er dobblet. Men vet Trym dette? Jeg prøver å tenke tilbake til da jeg ble storesøster selv. Jeg kan ikke si at jeg husker spesielt mye fra da jeg var fire år, men likevel vet jeg at noe i meg til tider følte på at mamma var mer glad i mine søsken. Jeg har ingen forklaring på hvorfor, min mamma var verdens beste mamma – å jeg tror ikke det var noe hun gjorde eller ikke gjorde som var årsaken til at jeg kjente på dette. Men kanskje det er en forklaring på hvorfor jeg er så redd for at Trym skal kjenne på noe lignede?

Som gravid er man på flere kontroller til lege og/eller jordmor. Kunne ikke de ha tatt dette opp på en av kontrollene. Snakket om søskensjalusi og om det å være mamma til to. Om tanker og følelser rundt det. Kanskje man da kunne satt lys på noen av de vanskelige følelsene, kanskje man hadde kunne normalisert og plukket bort noe av det som føles vanskelig? For det prates lite om hvordan det faktisk er å bli mamma til to, eller hvordan det føles når storebror / storesøster trenger trøst akkurat når lille mates – om skuffelsen i blikket for at mamma ikke er der akkurat i det øyeblikket du trenger henne.

Det var en som sa til meg at følelsen et barn kjenner på når det blir søsken sjalu blir lik følelsen jeg ville kjent på dersom min mann tok med seg hjem en ny kjæreste. Som alle rundt var glad for at var kommet inn i livet vårt. Som delte seng med oss og som plutselig styrte en stor del av showet hjemme. Det setter det hele litt i perspektiv. Jeg tror ikke jeg hadde taklet scenarioet over like godt som Trym har taklet det å bli storebror.

Dette handler ikke om at to er ti, for tiden strekker til – jeg får gjort det som skal eller må gjøres. Jeg føler ikke jeg går og vasser i arbeidsoppgaver eller at det flokker ti barn rundt meg. To er ikke ti – to er to. Det handler heller ikke direkte om søskensjalusi. Det er ingen som slår, eller er stygg med hverandre. Sett uten i fra er ser det ikke ut til at Trym er sjalu på lillesøsteren sin. Men jeg syns like fullt det vondt å ikke være helt sikker på at han både vet og kjenner helt inn i hjerteroten sin at jeg elsker han like høyt nå som før. Bare frykten for at han skal føle seg til side satt gjør vondt i mamma hjertet.

Categories: Dypdykk | Legg igjen en kommentar

Middag i lekeparken

Skrevet 1. mai 2018 av Victoria Skjønhaug

Mitt beste vårtips er uten tvil å ta med middagen til parken. Vi har grillet, brakt med mat laget hjemme og kjøpt mat som vi har tatt med i parken – alt funker supert! Det herligste med å ta maten i parken er at barna kan kose seg, leke & det gjør ikke noe som helst om det blir litt søl underveis.

Engangsgrill funker supert, men flere parker har også «felles griller» som man kan benytte seg av når man er der. Vi har kjøpt inn kull og tennvæske som står klart i bilen. Tilbehøret kan man enten lage hjemme å ta med, eller kjøpe ferdig på butikken. Her i huset er middag i det fri blitt storfavoritt!

Forslag til utemiddag:
– Lasagne i ulike varianter, tradisjonell, taco, med kanskje vegetar med grønnsaker? Alle egner seg fint for å spise ute. Det krever lite tilbehør og kan lett lages klart hjemme, pakkes i folie og nytes i parken.
– Alt av grillmat med enkelt tilbehør.
– Pizza, enten hjemmelaget eller kjøpt på nærmeste pizzabaker.
– Middagsomelett.

Dette er bare noen få forslag for egentlig er mulighetene uendelig mange. Det aller meste er fullt mulig å ta med seg ut. Prøv deg frem, det blir garantert suksess! Vil man ha det veeldig enkelt kan man jo bare ha med seg varmvann på termos å kjøpe real turmat =P For vår del er det aller viktigste at vi kommer oss ut i løpet av det som ellers fort kan bli en travel hverdag.

Så vårtips nummer 1: nyt middagen ute ♥

Categories: Friluftsliv, Hverdag | Stikkord: mittfriluftsliv, utemiddag | Legg igjen en kommentar

Verdens beste granola

Skrevet 29. april 2018 av Victoria Skjønhaug

En av mine frokost favoritter er granola og denne oppskriften tror jeg er verdens beste. Den er lett å lage & smaker himmelsk!

Dette trenger du:
2ss kaldpresset olivenolje – 1dl lønnesirup – 2ss honning – 1ts vanlijeekstrakt – 300g havregryn – 50g solsikkefrø – 4ss sesamfrø (gjerne med skall) – 50g gresskarkjerner – 100g hakkede mandler (eller andre nøtter) – 2ts malt kanel – 0,5ts maldon salt – 50g kokosflak.

Start med å forvarme ovnen til 130 grader, jeg bruker funksjonen med varmluft&over/under varme.

Bland sammen olje, lønnesirup, honning og vaniljeekstrakt. Ha i alt det tørre utenom kokosen, denne tilsetter du underveis i stekingen.

Dekk to stekeplater med bakepapir og fordel massen jevnt over platene. For best resultat: Stek en plate om gangen midt i oven i 15 minutter. Strø over kokusflakene og stek i ytterligere 15 minutt. Deretter gjør du akkurat det samme med plate nummer to.

Nå kan du nyte nydelig hjemmelaget granola! Svært godt sammen med gresk yoghurt, biola eller kefir. Topp gjerne med friske bær eller frukt ♥ I en tett krukke er granolaen holdbar i fire uker, men her i huset er den tom lenge før den «går ut på dato».

Categories: Oppskrifter | Stikkord: frokost, granola, oppskrift | 1 kommentar

En uke som gressenke

Skrevet 16. april 2018 av Victoria Skjønhaug

Da var uken som gressenke lagt bak meg. Hele forje uke var Ronny på kurs i Sverige med jobben. Det betydde at det var det tid for å prøve meg som «alene mamma» til en på 2 & en på seks uker. Kan ikke si at jeg bare så frem i mot uken. Jeg var svært spent på hvordan det ville gå. Nelia strever med luft i magen på kved og natt – noe som til tiden kan være en utfordring.

Været var heldigvis på lag med oss, strålende sol og mot slutten av uken viste målestokken helt opp i 16 grader! Vi hadde fokus på å være mye ute. Det var vinn-vinn for både meg og de små. Trym storkoser seg ute og Nelia sover best i vognen. Når dagen nærmet seg slutten og vi omsiders kom inn hadde jeg en uthvilt baby og en lykkelig sliten liten gutt – noe som er det beste utgangspunktet for en fin natt.

Flere av dagene avtalte vi på kort varsel å møte venner i parken. Så kjekt å møte andre med små, voksenkontakt for meg og barnekontakt for Trym. Enda en vinn-vinn situasjon. Gode venner er virkelig gull! ♥ Sammen er vi sterkere. Det er det ingen tvil om. Det optimale er mor&far sammen, men det er en svært god hjelp å ha en venninne med barn. Gjør ting i lag – to voksne på fire barn er nesten lettere enn en voksen på to barn.

Etterhvert som dagene gikk fikk vi en form for rytme på dagens gjøremål. Vi var stort sett ute frem til litt over seks, da dro vi hjem spiste kvelds og roet ned med litt barne-tv før Trym tok kveld kl 19. For øyeblikket er vi inne i en periode der leggingen kan ta mye tid, men rundt kl 20 var han stort sett sovnet.

Da kunne jeg bruke en liten time på å rydde over huset slik at at alt lå til rette for en fin start dagen som kom. Så kunne jeg runde av dagen med å nyte en god halvtime på sofaen med Neila på fanget og søppel på tv (stort sett Paradise Hotell episoden fra i dagen før).

Dagen ble avsluttet rundt kl 22 – med håp om at det skulle gi mest mulig timer søvn til oss alle fire. Alt i alt så har det gått så fint! Noe som kanskje nesten overrasket meg litt, spesielt med tanke på hvor liten Nelia er. Vi har virkelig kost oss sammen – vi tre ♥

Men det var godt når mannen i hus endelig kom hjem. Godt for både store & små, det blir noe annet å være to foreldre sammen om gjøremål og det å se barna. Ingen tvil om at Trym savnet pappaen sin og jeg savnet mannen min. Selv om gode rutiner kan få dagene til å rulle på en fin måte mangler det alltid noe når mannen i hus er borte ♥

Categories: Friluftsliv, Hverdag | Stikkord: gressenke, mittfriluftsliv, småbarn, småbarnpåtur | 1 kommentar